I det globale energilandskapet har Perm-bassenget i USA, med sine rike oljereserver og sterke produksjonskapasitet, blitt en sentral drivkraft for amerikansk økonomi og en viktig garanti for landets oljesikkerhet.
The Permian Basin, også kjent som West Texas Basin, ligger i den vestlige delen av Texas og den sørøstlige delen av New Mexico i USA. Det er et stort sedimentbasseng som er kjent for sin rike oljeproduksjon. Bassenget ble dannet i periodene perm og trias og var en gang et havbasseng koblet til et stort delta, som dekket tre sammenkoblede, men distinkte innsynkningssoner: Midland, Delaware og Marfa, med et samlet areal på omtrent 190 000 kvadratkilometer, sammenlignbart med Hebei-provinsen i Kina.
Olje ble først oppdaget i Perm-bassenget i 1920, og tre år senere sprutet Santa Rita No. 1-brønnen industriolje, og markerte begynnelsen på bassengets oljeboom. På 1970-tallet nådde bassengets oljeproduksjon sitt høydepunkt, med en årlig produksjon på 740 millioner fat (omtrent 100 millioner tonn), nesten det dobbelte av Daqing-oljefeltet på topp. Etter 1970-tallet nådde imidlertid amerikansk oljeproduksjon en topp og falt år for år, og Perm-bassenget var ikke immun mot denne trenden. Samtidig fortsatte oljefunnene i Midtøsten å øke, og sentrum for verdens oljeproduksjon flyttet fra Amerika til Midtøsten, noe som gjorde forholdet mellom vestlige land og Midtøsten stadig mer komplekst.
Etter 2005 brakte skiferrevolusjonen ny vitalitet til den amerikanske oljeindustrien, og Perm-bassenget benyttet seg også av denne muligheten til raskt å øke oljeproduksjonen til toppnivået på 1970-tallet. Siden 2007 har bassengets oljeproduksjon fortsatt å øke, og nådde 1,59 millioner fat per dag før oljepriskrakket i juni 2014. Størstedelen av økningen i amerikanske oljeboringsoperasjoner har vært konsentrert i Perm-bassenget. I mars 2017 satte bassenget rekord med over 500 nye boretillatelser utstedt i løpet av en enkelt måned, med antall nye månedlige boretillatelser som økte med 280 % fra desember 2015 til mars 2017. Utvinningen av den nordamerikanske oljeproduksjonen er hovedsakelig avhengig av Perm-bassenget, og dens nåværende oljeproduksjon har nådd sitt toppnivå.
De siste årene har Permian-bassenget blitt kjernemotoren som driver veksten av oljeproduksjonen i USA. I 2010 var den daglige oljeproduksjonen i Permian Basin omtrent 1 million fat, mens den daglige oljeproduksjonen i USA var mindre enn 6 millioner fat. I de påfølgende årene økte imidlertid oljeproduksjonen i Perm-bassenget betydelig, og ble en nøkkeldriver for veksten i amerikansk oljeproduksjon.
Ifølge forskning fra Rystad Energy vil veksthastigheten for oljeproduksjonen i Perm-bassenget i USA overstige den i Irak de neste to årene. Det forventes at den daglige oljeproduksjonen i Perm-bassenget (inkludert både konvensjonelle og ukonvensjonelle) vil øke med nesten 1 million fat i år, og øke fra 4,7 millioner fat til 5,6 millioner fat, og vil ytterligere stige til 6,5 millioner fat i 2023. I mellomtiden forventes Iraks daglige oljeproduksjon å øke med ca. 0000 fat i år 400 000 fat i 2023. Siden 2020 har den årlige oljeproduksjonen i Perm-bassenget oversteget den i Irak, og gapet mellom de to forventes å øke i løpet av de neste to årene. I 2022 vil oljeproduksjonen i Perm-bassenget overstige den samlede produksjonen til Norge og Brasil (ca. 4,8 millioner fat per dag). Innen 2023 forventes Perm-bassenget å stå for omtrent halvparten av USAs oljeproduksjon (13,2 millioner fat per dag).
Rundt 2005 reduserte fremveksten av skiferolje og bruken av hydraulisk fraktureringsteknologi betydelig kostnadene for oljeutvinning i Perm-bassenget. Scott Sheffield, presidenten for Pioneer Natural Resources, sa en gang: "USA har verdens laveste-oljereserver!" Selv når oljeprisen falt til rundt 25 dollar per fat, kunne amerikanske oljeprodusenter fortsatt tjene penger, mens tidligere var produksjonskostnaden for olje i USA rundt 36 dollar per fat. Dette ga USA selvtilliten til å konkurrere med Saudi-Arabia og Russland på oljefeltet.
Kostnaden for oljeutvinning i Russland er $17 per fat, og den i Saudi-Arabia er den laveste i verden, mindre enn $3 per fat. Hovedårsaken til de lave kostnadene ved oljeutvinning i Perm-bassenget er det rike oljeinnholdet i regionen, enkel utvinning og kontinuerlig fremgang innen utvinningsteknologi. De viktigste oljeproduserende-lagene i bassenget er mange, tykke og har høyt oljeinnhold. Vertikalt er det mer enn 10 mållag som Spraberry, Wolfcamp og BoneSpring, og Wolfcamp-laget alene inneholder flere olje-produserende lag som Wolfcamp A, Wolfcamp B, Wolfcamp C og Wolfcamp D. Når det gjelder tykkelse, når de oljeproduserende lagene i Perm-bassenget 1,800 til 1,800 fot og bakken. Ford oljefelt er på henholdsvis 10 til 120 fot og 150 til 300 fot.
De potensielle utvinnbare oljelagene i Perm-bassenget er 47 000 miles, med en teknisk utvinnbar råoljereserve på 24,6 milliarder fat, 79 billioner kubikkfot naturgass og 6,3 milliarder fat NGL. Blant dem har Spraberry- og Wolfcamp-lagene de største tekniske utvinnbare reservene. I mai 2017 viste leting at de utvinnbare reservene i Perm-bassenget nådde 4,2 milliarder fat råolje og 310 millioner tonn naturgass. I følge en rapport fra US Geological Survey i november 2016 nådde de tekniske utvinnbare ressursene i skiferlaget i Wolfcamp i Midland-underbassenget i Perm-bassenget alene 20 milliarder fat råolje, 1,6 billioner kubikkfot naturgass og 1,6 milliarder fat naturgasskondensat. Ifølge estimater fra Wood Mackenzie og PXD er den gjenværende utvinnbare mengden i Perm-bassenget så høy som 150 milliarder fat. En ekspert på skiferoljeindustrien sa at det vil ta minst 25 år før oljebrønnene i Perm-bassenget i USA begynner å tømmes.
I 2005 forynget skiferolje- og gassrevolusjonen og fremveksten av horisontal fraktureringsteknologi Perm-bassenget, noe som muliggjorde utvinning av olje som tidligere var fanget i skifer og reduserte kostnadene ved utvinning betydelig. Som et resultat steg råoljeproduksjonen nok en gang. Med økningen i innenlandsk råoljeproduksjon begynte USA å øke sin oljeeksport, og grep inn i markedsandelen til andre olje-eksporterende land. I november 2018 hadde USAs oljeproduksjon nådd 11,7 millioner fat per dag, og overgikk Saudi-Arabias 10,63 millioner fat per dag og Russlands 11,41 millioner fat per dag, noe som gjør det til verdens største oljeprodusent. I 2019 hadde USA passert Saudi-Arabia for å bli verdens største råoljeeksportør, og løsnet sin avhengighet av importert olje.
